Paret i skogen: Toralv Maurstad og Beate Eriksen

Langt inne i skogen, fjernt fra bylarm og stress, bor skuespillerparet Beate Eriksen og Toralv Maurstad. Når sant skal sies, er det ikke lett å finne fram uten GPS. I alle fall ikke i belgmørket. Vi må stoppe og ringe - føler oss helt ”lost” til tross for at huset ligger ca.15 minutters kjøring fra Oslogryta.

- Jeg har satt i ny pære ved porten, sier Toralv, der han står på tunet og ønsker oss velkommen til gards. Beate har ikke kommet ennå, for hun leter etter bilnøklene sine på skolen, sukker han. Hun har mye å gjøre om dagen. Men kom inn, kom inn. Han ler og er blid. Besøk er fint.
.- Har du ikke noe å ha på beina? Sier han til meg som står i strømpelesten. Se her, han slenger noen gode innesko bort til meg. Med dus belysning og knitring fra peisen blir vi geleidet inn. Alle setter seg. Toralv ser spent på intervjuer og fotograf. Og smiler.

- Du har mye å gjøre?
- Joa. Jeg er akkurat ferdig med: ”Måne for livets stebarn” på Centralteatret.  Stykket fikk vanvittig gode kritikker, og det er nesten synd at vi ikke fikk spilt det flere ganger. Men slik er jo livet??? Så nå har jeg litt tid for meg selv. Var med et par gode venner til Spania en langhelg og spilte litt golf. Det var avkoblende, foruten at vi måtte i transitt to ganger, da blir det plutselig lang reise, men du vet god golfbane, god mat, godt drikke og gode samtaler er  viktig!
- Hva har du i handicap da?
- Det samme ble sangeren Sammy Davies også spurt om en gang. Han svarte at han hadde tre: ”Jeg er 1.53, jeg er neger, og blind på det ene øyet! Og jeg: Jeg har vel ca 10 i handicap, sier Toralv beskjedent og klapper vennlig på hunden Stella ( en svensk lapphund) som akkurat nå har løpetid, og må holde seg til huset. Det rumler ute i gangen.
- Hallo jeg er hjemme, hører vi plutselig. Beate står i stuen.

Beate har hektiske lange dager. Hun er leder for teaterelevene på Steinerskolen i Bærum (videregående trinn). 16 timers dag er ikke uvanlig der i gården, og akkurat i dag var det prøveforestilling på musikalen ” Cats ”. Med musikk og lyd (som endelig virket ) med Christer Torell som har koreografien og  som har mer eller mindre sittet foran og fektet med armer og bein og skreket: - Nei!!! Den andre veien over scenen.

Teatermennesker
Da er det godt å komme hjem til en sprakende peis, og Astrud Gilberto som synger smektende rytmer i bakgrunnen.
Det er to spill levende teatermennesker vi sitter sammen med. To kunstnersjeler, som ikke har tatt med seg snobberi i bagasjen. Begge er enige om at teater er hardt arbeid. Det er beintøft. Det er disiplin, konsentrasjon det å være i det og ikke for et sekund sluntre unna.
- Hva er en god skuespiller? Er det et talent man er født med eller kan det læres? Fotografen spør. Hun har en datter som lukter iherdig på yrket. Svaret er kontant.
- Det er 10% talent og 90% tøff jobbing, sier Toralv med et glis. Beate reiser seg, går ut og henter et fenalår som de spikker litt av.

Shakespeare

Nå er de i gang med Shakespeares ”En midtsommernattsdrøm”. Toralv på Nationalteatret og Beate med  3. klasse avslutning på skolen.

- Når har du egentlig  tenkt å pensjonere deg, Toralv?
- Når jeg blir gammel! Svarer han. Med det velkjente gliset.

I det vi forlater huset inne i skogen, forstår vi at det kanskje ikke blir så mange nisser og voldsom julepynt i huset til Eriksen/Maurstad. Men en som bor der har allerede et lite rødt hjerte rundt halsen. Det er Stella.