Skuespillerparet Ottersen og Lindtner i førjulsfres

Skuespillerparet Anne Marie Ottersen og Lasse Lindtner slapper av og koser seg for fullt i førjulstiden! - Nei da. Der er ikke mye stress her i gården, ler Anne Marie.
Men i adventstiden må de ha mye levende lys og masse røde julestjerner over alt. - Når første advent kommer pynter jeg med lysestaker i vinduene.

De står og lyser hele døgnet, sier fruen.  - Vi er ikke så veldig religiøse av oss, innskyter Lasse. Selv kommer han fra et hjem som ikke tok del i de vanlige tradisjonene.

Anne Marie: - Første desember er det på tide og ringe slakteren min Gunnar. Da bestiller jeg pinnekjøtt. ribbe og wienerpølser. I og med at Lasse er fra Bergen er det et ”must” med pinnekjøtt, men så er det andre i familien som liker ribbe bedre. Jeg lager begge deler.
Anne Marie og Lasse har stor familie. Med fire voksne barn (de tok med seg inn to barn hver) og med felles datteren Nora blir det forhåpentligvis mange rundt bordet. - Ja, og så har vi fått barnebarn; Marielle på 5år og Martin på 1 ½. Så vi MÅ jo ha julenisse Ikke for det, sist Lasse var nisse skremte han Marielle. Med mørk og morsk stemme sa han: Vil du ikke ha en gave?? forteller Anne Marie. Marielle ble så redd at hun hylte!!! Nei Lasse er en slem nisse, han passer nok bedre til dikt og romanseaftener. Selv juletreet må Tore (en av sønnene) sette opp.

Nora sier at hun godt husker adventstiden fra barneskolen, hun lærte sangen ”Det første lys jeg tenner”, men best husker hun adventstiden fra barne-tv, og at de måtte gå i kirken. - Jeg får adventskalender ennå.  Det gjør alle de andre også. - Ja, ler Anne Marie, det skulle jamen tatt seg nydelig ut om ikke alle ungene fikk det! Det blir de aldri for store til!!!

Så lurer vi på hva de gjør med bakingen. - Hva med baking? Baker dere selv? Og da svarer Anne Marie at det jo er så mye fint å få kjøpt, og ”du vet de sendes jo ut og inn på fatene og det er ingen som spiser dem”. Til slutt blir det fuglemat, forsto vi. Det er så mange andre ting å ta tak i!

For øyeblikket pendler Lasse fram og tilbake til Den Nationale Scene hvor han spiller i bergenskomedien Jan Herwiz, skrevet av H. Wiers-Jenssen. - Bergenserne elsker det stykket! Det er en komedie om menneskers smålighet. Jeg tror tre millioner bergensere må ha sett den gjennom tidene, ler han. - Jeg driver med leseprøver om dagen jeg, legger Anne Marie til, - så her går det virkelig en kule varmt.! Men foreløpig er det hemmelig hva vi skal sette opp, så jeg kan ikke si noe.

Hva med presanger? Har dere noen ønsker? Og ikke si at vi ønsker oss snille barn og god helse og hvis vi lever og alt det der……

Lasse: - Jeg pleier å få underbukser, sokker en skjorte, kanskje en genser og bøker. Det får jeg hvert år, sier Lasse. - Jeg kjøper det samme til guttene, det er jo det de trenger? Kanskje litt smykker til jentene, og bøker er kjærkomment i denne familien.
Anne Marie: - Men det er jo barnas jul, det må vi ikke glemme ler hun. Som syns ungene i dag får altfor mye presanger. - De bare river opp papiret og har ikke tid til å se på tingene engang, før en ny pakke deiser ned i fanget. Men det blir nok jul i år også, vær sikker. Når vi har fått alt i hus og vi har fått senket skuldrene og det er rent og pyntet i alle rom da skal vi kose oss fælt, Lasse og Nora. Skal vi ikke det? spør Anne Marie. Det nikkes hektisk. Midt i julestria.