Franske fristelser

Forskjellen på Renault Scenic og Grand Scenic er at Scenic er 22 cm kortere. Og har mer stumpete avfjæring. Ellers er de tvillinger. Dette med fjærene er egentlig litt mystisk, for om de i utgangspunktet er like på begge skulle Grand Scenic ha fjærer som er litt komprimert og derfor stivere, pga større tyngde, mens forholdet her er omvendt. Ingeniørene har gitt Grand Scenic fjærer som er mykere øverst slik at bilen har en litt mer fransk komfortopplevelse. Og det takker vi for.

Nå har vi kjørt begge på riktige vinterdekk. Sist vi hadde Grand Scenic på test var den svært sporfølsom og klatret sideveis opp og ned i slitasjesporene som enkelte av våre veier preges av. Nå går den på flotte Conti Contact 5 og oppfører seg eksemplarisk (nordiske tyskbygde dekk på fransk bil!). Bilen er svært rommelig og sympatisk og motorene i begge to er et ingeniørkunstens mesterverk: Du må sette deg til å lytte for å avsløre at det er dieselmotorer der foran. Godt gjort!
Fordelen ved storebror er at den har mye mer bagasjeplass, det er der de 22 centimeterne kommer inn. Men om du bruker de ekstra baksetene blir plassen sparsom. Du må altså velge, som alltid i slike biler: Fire-fem reisende med mye bagasje eller syv med svært beskjeden. Or øvrig er bilene svært godt utstyrt selv i standardmodellen.
Motorene gjør en god jobb, som tilfellet ofte er med turbodiesel, og her har Renault utnyttet de fine egenskapene til commonrailsystemet til fulle, derav den rolige gangen. Flere innsprøytninger per arbeidsslag gjør susen. Ta deg en prøvetur, føl og lytt! Kvaliteten? Den stoler vi fullt og helt på. Å tvile på franske biler i våre dager er faktisk bare tullball.