Quashqai: bilen med navnet

Det er noe rart med Nissan Quashqai +2, bortsett fra navnet. Det kan se ut som om fabrikken ikke er enig med seg selv om hva bilen egentlig er; er den en SUV, er den en stasjonsvogn med firehjulstrekk (4WD), en flerbruksbil med trykk på bruk, er den gatekunst for unge selvbevisste med mye i lommeboken og sterk interesse for å ta seg ut, eller er den en vettug familiebil? Det er utstyr, utseende og uttrykk som er essensen, snarere enn brukbarheten. Akk ja, sånn er verden blitt, som Sokrates sa om ungdommen. Men bilen er en av de mest solgte i Norge så litt rett må de jo ha.
Vi testet brukbarheten: I Quashqai +2 er det en tredje seterekke, for unger på seks. Bruker du den og det sitter folk i de andre seterekkene også, kan du nesten glemme å få med bagasje. Men det finnes jo mye lekkert i skibokser og tilhengere. Legger du ned alt bakover bortsett fra setet rett bak føreren kan du få med 750 liter av noe. Øl?
Det første vi merket da vi kjørte i vei var at bilen virket tung i sessen, omtrent som en gammel 4WD med solid stålramme. Den vant seg etter hvert, og motor og girkasse var en fryd å ha med å gjøre. Du sitter godt, ser godt, og når fint bort til alt du trenger for å drive maskinen, selv om du bare er 150 cm høy, som ett av familiemedlemmene. Trenger du ikke den bakre seterekken er det bare å dra i stroppene bak på de to seteryggene så felles de ned og forsvinner.
Bilen har en trivelig dieselmotor på to liter og 110 kW (150 hk). Det langt viktigere dreiemomentet er på 320 Nm maks, og bilen er + 4,5 meter lang med en startvekt på 1660 kilo. Så at vi opplevde den som tung i starten, var helt korrekt. Men som sagt, den vant seg. Så snart du finner ut hva du skal med en flerbruks mellomstor og uttrykksfull crossover med identitetsproblemer kan du jo prøve en. Prisen? Ikke så verst. Med Premium pack og det hele havner den fortsatt under 500 tusen og DET er godt gjort.

Det er noe rart med Nissan Quashqai +2, bortsett fra navnet. Det kan se ut som om fabrikken ikke er enig med seg selv om hva bilen egentlig er; er den en SUV, er den en stasjonsvogn med firehjulstrekk (4WD), en flerbruksbil med trykk på bruk, er den gatekunst for unge selvbevisste med mye i lommeboken og sterk interesse for å ta seg ut, eller er den en vettug familiebil?

Det er utstyr, utseende og uttrykk som er essensen, snarere enn brukbarheten. Akk ja, sånn er verden blitt, som Sokrates sa om ungdommen. Men bilen er en av de mest solgte i Norge så litt rett må de jo ha.
Vi testet brukbarheten: I Quashqai +2 er det en tredje seterekke, for unger på seks. Bruker du den og det sitter folk i de andre seterekkene også, kan du nesten glemme å få med bagasje. Men det finnes jo mye lekkert i skibokser og tilhengere. Legger du ned alt bakover bortsett fra setet rett bak føreren kan du få med 750 liter av noe. Øl?
Det første vi merket da vi kjørte i vei var at bilen virket tung i sessen, omtrent som en gammel 4WD med solid stålramme. Den vant seg etter hvert, og motor og girkasse var en fryd å ha med å gjøre. Du sitter godt, ser godt, og når fint bort til alt du trenger for å drive maskinen, selv om du bare er 150 cm høy, som ett av familiemedlemmene. Trenger du ikke den bakre seterekken er det bare å dra i stroppene bak på de to seteryggene så felles de ned og forsvinner.
Bilen har en trivelig dieselmotor på to liter og 110 kW (150 hk). Det langt viktigere dreiemomentet er på 320 Nm maks, og bilen er + 4,5 meter lang med en startvekt på 1660 kilo. Så at vi opplevde den som tung i starten, var helt korrekt. Men som sagt, den vant seg. Så snart du finner ut hva du skal med en flerbruks mellomstor og uttrykksfull crossover med identitetsproblemer kan du jo prøve en. Prisen? Ikke så verst. Med Premium pack og det hele havner den fortsatt under 500 tusen og DET er godt gjort.

Les mer: www.nissan.no