Testet: Suzuki Kizashi

Kizashi er en ny Suzuki-modell, litt avvikende fra de andre i samme stall. Den er mer konvensjonell men samtidig svært godt gjennomarbeidet. Lettkjørt og pålitelig, viktige egenskaper for en familiebil.

Suzuki Kizashi har en 2,4-liters firesylindret bensinmotor på 178 hk, trinnløst automatgir, drar på alle fire hjul og er svært godt utstyrt. Kizashi - hva det nå enn måtte bety på japansk – har fint interiør og virker mer tiltalende enn mange av sine søstermodeller.

Bilen forekommer bare i en utgave og den er fullspekket, med bl.a. skinninnredning og elektrisk justerbare seter, skinn innredning og mye musikkutstyr og soltak som standard. Den har dessuten 18-toms hjul, parkeringssensorer rund baut og xenon lys. Alt dette er utstyr som koster tusener hos konkurrentene. Plassen i bilen er stor i forhold til de utvendige målene, vi snakker jo om en bil i mellomklassen. Den har et helt greit hjuloppheng (med ESP), du får ikke all verden når du samtidig skal ha firehjulstrekk og prisen skal være svelgbar, men den kjører helt OK og ligger godt på humpete vei og i svingene. Lettkjørt, forutsigelig og trygg, det er viktige honnørord for en familiebil.
CVT-kassen (kontinuerlig variabel kraftoverføring) jobber lett og fint, du kan stille den på Automat og glemme hele greia, eller gire selv med padler bak rattet. Bensinmotorer har notorisk lavere dreiemoment (arbeidsevne) enn dieselvariantene og det er sånn sett litt dumt at fabrikken ikke er litt mer happy med diesel. Hadde Kizashi hatt en like sterk dieselmotor med 30 prosent (minst) mer dreiemoment, hadde bilen vært enda morsommere å kjøre. Og snittforbruket hadde ligget 20-25 prosent lavere enn dagens 0,8 l/mil…