Kiropraktor er tingen

Vi besøkte kiropraktor Nina Lærum Harloff v/Sæter Kiropraktorklinikk på Nordstrand i Oslo. Høyre journalistskulder hadde slått seg vrang. I tillegg til høyrearmen som verket og prikket etter langvarige senebetennelser, fikk vi akutt hjelp. - Her er det nødvendig med behandlinger og opptrening over tid, konstaterte blide Nina.

- Jeg har daglig pasienter som sliter med lignende symptomer. En kiropraktors viktigste rolle er å behandle menneskets hele.  Jeg lytter og samtaler med pasientene før jeg starter behandlngen av leddene i nakke og rygg. Vi er alle forskjellige, og har ulike årsaker til at ledd og muskler låser seg. Mange sliter i vår PC-hverdag med senebetennelser, feil sittestillinger osv. Stress er også en viktig  utløsende faktor for mange, psykisk og fysisk.  Til meg kommer de i alle aldre; gravide med bekkenløsning, unge mødre og spebarn. Fler og fler er 40pluss, sier hun videre. - I de fleste tillellene må jeg først kjenne på leddene for igjen deretter å trykke på bestemte punkter. Jeg trykker på triggerpunkter i muskler, og manipulerer leddene slik at de øker funksjonen sin igjen, slik at nervene ikke blir irritert lenger og kan fungere mer optimalt igjen. Mange som kommer til meg har gått altfor lenge med og betennelser.

Kiropraktorer er den fjerde yrkesgruppen med selvstendig behandleransvar på linje med leger, psykologer og tannleger. Kiropraktorer er utdannet for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere muskelskjelettlidelser. Disse lidelsene "plager flest og koster mest" slik det klart fremkommer i en rapport fra Nasjonalt Ryggnettverk. Muskelskjelettlidelser er hyppigste årsak til legekontakt, sykmelding og uførhet.

Hva er en kiropraktor sammenlignet med en fysioterapeut, eller en manuell terapeut? Hva er det man trenger, når man har vondt et sted? Svaret er opplagt: Det avhenger av hvor du har vondt og hvorfor du har det. Fordi veldig mange smerter i muskelapparat og ledd kommer av nerver i beknip, vil en kiropraktor som regel først kjenne på leddene, ikke minst i nakke og rygg.

Støtte: Rundt åtte prosent av befolkningen har vært hos kiropraktor i løpet av siste år, i følge Statens Helseundersøkelser. Dette tilsvarer at ca hver fjerde nordmann som oppsøker helsevesenet for muskelskjelettlidelser, faktisk går til kiropraktor. Rygglidelser er den klart største diagnosegruppen.

Kiropraktorer gir totalt fler ryggkonsultasjoner enn alle landets leger til sammen. Andre vanlige diagnosegrupper er nakkesmerter, hodepine, migrene, svimmelhet, skuldersmerter, armsmerter, brystsmerter, bekkenlidelser, hoftesmerter og plager i kne, ankel og fot. Kiropraktikk anvendes av alle aldersgrupper i befolkningen fra spedbarnalder til alderdom, de fleste pasientene befinner seg midt i yrkesaktiv alder og det er relativt lik kjønnsfordeling. Fra 2006 ble kiropraktorbehandling generelt stønadsberettiget. Samtidig ble kiropraktorers rettigheter utvidet med adgang til å sykmelde (inntil 8 uker), henvise til spesialist og fysioterapi. Myndighetene har med dette i langt større grad tilrettelagt for at kiropraktorens kompetanse blir tilgjengelig og nyttiggjort i det samlede helsetjenestetilbudet for pasienter med muskelskjelettlidelser i fremtiden. Fra tidligere å være selvstendig ryggbehandler er kiropraktorens rolle gradvis blitt utvidet til å være primærkontakt og koordinator i forpliktende samhandling med det øvrige helsevesen og arbeids- og velferdsetaten. Parallelt har det funnet sted en økende integrering av kiropraktikk innen forskning og utdanning. Med en forskningsbasert profesjonsutdanning som også er en mastergrad ligger veien åpen for en akademisk karrierevei gjennom forskning og doktorgradsstudier.

Håndverk: Kiropraktikk er ifølge utøvernes fagforening et fag som kan karakteriseres som et "akademisk håndverk". Faget krever både akademiske og praktiske evner. En kiropraktor bør ha god vurderingsevne, være glad i å omgås mennesker, være utadvendt og selvstendig. Det kan være en fordel å ha god kroppsbeherskelse, gjerne utviklet gjennom sport eller hobby som setter krav til koordinasjon. Annen yrkeserfaring er ingen ulempe.

Det er viktig at man kan kombinere akademisk kunnskap med et praktisk håndverk der undersøkelses- og behandlingsteknikker krever god kroppsbeherskelse og god evne til å palpere, det vil si "å kunne kjenne med hendene”.

Hjelper: Foreningen sier at en stor del av belønningen i yrket ligger i gleden over å kunne hjelpe andre. Men man må ha evne og energi til å gi mye av seg selv til andre mennesker. Som kiropraktor har man en nær pasientkontakt, både fysisk og psykisk. Det er viktig å spørre seg selv om man har evnen til å fungere godt i en slik rolle. Velger man å bli kiropraktor, må man også regne med at man går inn i en livslang utdannelse. Det skyldes at ny viten i stadig raskere grad tilkommer fagområdet, og at behandlingsmulighetene hele tiden utvikler seg. Jevnlig deltagelse i etterutdanning er obligatorisk. Mest privat: De aller fleste norske kiropraktorer jobber i privat praksis. De siste årene har det også blitt mer aktuelt for kiropraktorer å satse på en karriere innen offentlig helsetjeneste eller forskning.

Norges rundt 400 kiropraktorer spiller i dag derfor en stor og viktig rolle i helsetjenesten når det gjelder forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av lidelser i bevegelsesapparatet. I 1989 ble kiropraktorer autorisert som den fjerde yrkesgruppen med selvstendig behandleransvar på linje med leger, psykologer og tannleger. Kiropraktorer er utdannet for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere muskelskjelettlidelser. Disse lidelsene "plager flest og koster mest" slik det klart fremkommer i en rapport fra Nasjonalt Ryggnettverk. Muskelskjelettlidelser er hyppigste årsak til legekontakt, sykmelding og uføretrygding. Totale kostnader er beregnet til mellom 37-44 milliarder kroner per år.

Les mer: www.saeterkiropraktorklinikk.no