Antibiotika i krise

Professor Laura Piddock, School of Immunity and Infection at the University of Birmingham, UK, og President for British Society for Antimicrobial Chemotherapy (BSAC), sier i en studie at økningen i motstand mot antibiotika hos mikroorganismer, og det at det stadig kommer nye organismer som ikke i det hele tatt reagerer på behandling, driver verden inn i en krise. Nå begynner også helt vanlige undersøkelser – for å oppdage en mulig sykdomstilstand i kroppen – å bli utsatt for infeksjoner som er vanskelige å behandle. Torsdag 17. november lanserer EU en fem års plan for å løse problemet. Det er spesielt viktig å overvinne Gramnegative mikrober som Acinetobacter baumanii, Pseudomonas aeruginos, og den flermedisin-resistente Escherichia coli.

Dette må man få til selv om den farmasøytiske industriens interesse er laber. Mye av dette skyldes økonomi, idet mange av legemidlene bare brukes kort tid, til sykdommen går over. Økonomene er lite interessert i slike korte tidshorisonter, sier professor Piddock i sin utredning. En annen økonomisk faktor er at mange av selskapene er forsvunnet, kjøpt opp av andre som ikke er like interessert i deres kjernevirksomhet. Ofte er poenget ved oppkjøp å skaffe seg økt dominanse i ønskede markedssektorer, og det er ikke sikkert at dette omfatter antibiotika, fortsetter Piddock.

Ytterligere et problem er den tung og årelange testvirksomheten som må til før et preparat kan godkjennes. Alt i alt må politikere og publikum vekkes. Starten her er British Society of Antimicrobial Chemotherapy som nylig lanserte en aksjon kalt Antibiotic Action.  EU studerer dette med interesse og det er ventet at andre land følger etter. USA er allerede i gang, via Infectious Diseases Society of America. Så får vi se da, hva vi i Norden får til. I mellomtiden rammes eldre og svake av infeksjoner vi etter hvert ikke klarer å få bukt med.
Arkivfoto.