Ny viten om MS

Et internasjonalt lag av forskere har klart å identifisere 29 genetiske varianter med kobling til utvikling av den fryktede sykdommenMS (mutipel sklerose). Mange av genene de har identifisert kobles til  menneskets immunforsvar. Derfor kan man nå bygge opp mer viten om hvilke immunologiske prosesser som ligger bak den ødeleggende nervesykdommen. Studien er den største genetiske undersøkelse av multipel sklerose som noen gang er utført og involverte 250 forskere. Svenske Karolinska Institutet bidro med forskere fra fire interne grupper.

Multipel sklerose er en av de vanligste nevrologiska sykdommene blant unge voksne. Rundt 2,5 mill. mennesker har MS. MS er et resutat av at nervefibre og deres beskyttelse (strømpen), som består av stoffet myelin, ødelegges i hjernen og ryggmargen. Hos friske brukes disse nervebanene for syn, bevegelse, følelse, tanker og avfallssystem. Forskernes funn gjør at sykdomsforløpet med tiden kanskje kan lindres eller helt stanses.

Funnene er basert på DNA fra 9 772 mennesker med MS og fra 17 376 friske som ikke er i slekt med dem. Det viser seg at MS oppstår når funksjonen til T-cellene er svekket, genetisk eller av andre årsaker. Dette er celler (hvite blodlegemer) som skal starte motangrep når fremmede stoffer angriper. T-cellene deltar også i oppbygging og vedlikehold av autoimmunitet og i aktivering av interleukiner, proteiner som sørger for samhandling mellom ulike immunceller.