Dra til Verona

En grei måte å komme seg til Romeo og Julies Verona på, er med Lufthansa. Og partneren Air Dolomiti. LH til München på morgenkvisten, en spasertur i den lange tarmen av en terminal, og så inn i en velholdt propellmaskin som i 550 km/t visper deg over fjellene til Po-sletta. Og altså Verona. Eventyrbyen. Derfra er det f.ø. greit å ta seg med leiebil på autostrada til Venezia. Veinettet er i det hele tatt ganske strålende. Og trafikkert…

Det beste med Air Dolomiti er den fabelaktige vinlisten de har. Rie Verdi Fazi Battaglia, Soave Classico Rocca Sveva Cantina de Soave, og de røde a la Inferi Marramiero og Villa Pattono Renato Ratti, for å nevne noen. Nå skal man ikke drive vinsmaking i et fly, for atmosfæren er bokstavelig talt feil og de røde vinene langt fra tempererte, men utvalget er ikke desto mindre ganske utrolig. Setene er trange og klamme (skinn) og maten er bare tull, men til gjengjeld tar det bare 50 minutter før du lander i eventyrbyen.



Se i Verona: Verona er en utgammel by og selvsagt stapp full av palasser og kirker. Hele byen er mer eller mindre et komplett museum, med minner helt fra romertiden – eller litt før, med etruskere, og de som kalte seg itali – og selvsagt langobardene og renessansen. Det er i Verona helt nødvendig å ta en buss-sightseeing med en god guide, skal du få med deg et minimum av hva denne flotte byen har å by på av kultur.  Du har minst 30 kirker å gå gjennom, mange av dem er museer i seg selv og den flotteste – med den aller mest beskjedne utsiden – er uten tvil basilikaen. Den heter Basilica di San Zeno Maggiore og betraktes av kunsthistorikere som noe av det fineste av romansk kirkekunst. Den bygningen du ser i dag er ytterst beskjeden fra utsiden men fabelaktig så fort du går inn og betaler dine 3 euro. Den er bygget som den tredje på plassen, fra 1123 til 1135; St. Zeno er Veronas skytshelgen. Det 72 meter høye klokketårnet er nevnt av Dante i Skjærsilden (Purgatorio, La Divina Commedia), Canto 18… Byen er dessuten full av minner etter berømte personer, som Leonardo d Vinci som bodde her også, og komponisten Antonio Salieri, som underviste Mozart i Wien.



Om du absolutt må, kan du jo besøke gårdsplassen der Romeo sto og deklamerte sin fortvilte kjærlighet til en like fortvilet Giulietta; fortvilet fordi de to steinrike familiene forbød ungdommene å ha noe med hverandre å gjøre. Som vår amerikansk-italienske guide sa: Det er fem historier om dette paret, og den av Shakespeare er den femte og mest potente. Alle juger men Shakespeare juger best!

Bo og spise: Byen kryr av små, trange og relativt dyre hoteller og herberger. Det overlegent beste hotellet er Grand. De andre stiller i skyggen. Så om man virkelig skal slå på stortrommen kommer man ikke utenom dette flotte hotellet. Frokosten er himmelsk og ber du om rom inn mot gården slipper du alle de forb… scooterne som tilsynelatende raser opp og ned hovedgaten utenfor, hele natten. Andre femstjerners er flotte Gabbia d’Oro, Due Torri og Byblos Villa Amista. Har du litt mer normal reisekasse er Marco Polo, Milano og Armando gode valg. Tostjerners som Scalzi og San Pietro (ute i Villafranca) får også ros. Barer, kafeer og restauranter kryr det av, selv spiste vi himmelsk (og himmelsk dyrt) på Ristorante 12 Apostoli like ved San Zeno. Andre spisesteder er alle trattoriene og osteriene og Caffee Dante, Cafe Opera og hundre andre. Spør folkene i hotellet, de vet best. Si at du vil ha typisk italiensk mat så blir de glade. Veronesi elsker gul polenta av alle slag, gjerne servert med store skiver av soppresa (tykk salami) og risotto kokt med vin og hele druer.

Les mer: www.iatverona@provincia.vr.it